Litt magi og mye virkelighet

5. LøpesedlerJuleforberedelsene har begynt, selv om det enda ikke er så mye. På den fine illustrasjonen til Inger Lise Belsvik fra Boka: Hannah, Blåmagi og den røde reven er Hannah og Alice på plass i et kjøpesenter for å dele ut løpesedler. Ikke om juleforberedelser, men med opplysning om hvordan de mener ville rever i burde få leve.

Jeg ga boka til en venninne som ga den til sin mann som har vært utviklingspsykolog. Han skrev en omtale om boka som var fantastisk å lese. Han leste den slik jeg ønsket å formidle historien om Hannah og Blåmagi. Helt fantastisk! Spesielt det om naturvesene som er viktig for meg, hadde han oppfattet slik jeg ønsket å formidle det.

Jeg har oppdaget i ettertid at det å skrive om en enhjørning kan bli oppfattet som «rosa plastikk» og det er langt fra det jeg ønsker. Nå når boka er oversatt til engelsk og snart blir presentert for et større marked er det  betryggende å vite at budskapet når frem.

legger ved hele omtalen her:

 

Hannah, Blåmagi og den røde reven

 

Hvordan fortelle barn en historie som de utvikler seg av. 1

Hvor gammel er den ideelle leseren av boka. 1

Antropomorfisme og magi 1

Barn har godt av å lese godt norsk. 1

 

Hvordan fortelle barn en historie som er utviklende?

Det er flere ting i boka «Hannah, Blåmagi og den røde reven» som er i tråd med god utviklingspsykologi, og jeg tror bestemt at boken er utviklende for de barna som leser den. Boka tar barn på alvor, og den legger opp til at barna skal tenke selv og gjøre seg opp egne meninger om de spørsmålene som blir diskutert. Hannah, bokas hovedperson, utvikler seg og blir stadig mer reflektert etter hvert som handlingen utfolder seg. Det er Hannah som introduserer de viktige temaene som boka egentlig handler om. Siden Hannah er en sympatisk jente, handlingen spennende og temaene allmenne, tror jeg lesere i riktig alder vil identifisere med Hannah og bli revet med av historien. I begynnelsen av boka framstår Hannah som meget opptatt av hva som er rett og hva som er galt. Hun viser dette ved modig å ta avstand fra mobbing – både i eget liv og på en klassekamerats vegne. Hannah har sett på TV og Pappa har fortalt at rever blir behandlet grusomt; blir satt i trange bur, vantrives og får ofte fysiske skader. Dette er galt, opplever Hanna sterkt. Etter hvert får vi vite at Hanna først blir aktivist for dyrevern, – med vekt på revenes livskvalitet. Hun tenker alvorlig på om det er riktig å bli vegatarianer til tross for at hun er glad i enkelte kjøttretter og lurer på om det er riktig å drepe dyr, selv om både faren og onkelen er jegere. Tilslutt blir Hannah ivrig forkjemper for at dyr skal få leve i frihet.

 

I samspill med sitt sosiale miljø, og særlig ut fra reaksjoner på hva de selv gjør og sier, skaper barna seg sin egen oppfattelse og forståelse av verden. Gode oppdragere – og også barnebøker – evner å fange barnas interesse og, uten å lage hindringer for barnas selvstendighet, lage en ramme hvor barnas refleksjon, forståelse og kreativitet kan utvides. Oppdragerne fungerer som barnas guider inn i det sosiale miljøet, og det er viktig at de er seg sin rolle som guide bevisst. Tidligere ble forholdet mellom barna og oppdragerne oppfattet som énveis-styrt, fra oppdrageren, som påvirket barnet til å lære og bli sosialt, til barnet som i hovedsak var en passiv mottaker. Den eksplisitte, påpasselige og detaljstyrte læreren var et slags ideal. I dag er dette snudd på hodet. Man vet at barna og oppdragerne påvirker hverandre gjensidig, dvs. transaksjonelt. For at et barn skal kunne utvikle seg optimalt, bør oppdrageren gi barnet rom i samspillet og respektere barnets bidrag, slik at barnets selvstendige refleksjon og kreativitet blir fasilitert. Det er i et slikt perspektiv at jeg ser på boka «Hannah, Blåmagi og den røde reven» som potensielt utviklende for barn som leser den.

 

Hvor gammel er den typiske leseren av boka?

Etter mitt syn er den typiske, «ideelle», leseren av boka mellom sju og åtte-ni år gammel. Jeg tror imidlertid at boka innholdsmessig kunne egne seg også for eldre barn, så lenge som de ikke har kommet inn i pop- og chattealderen.  Noe som jeg tror – uten at jeg vet dette – nå i dag inntreffer allerede i omlag ni til ti års alderen. Utseendemessig er selvsagt boka også en typisk småbarn-bok.

 

I forhold til gjennomsnittlig utvikling er det tre alderstrinn som er relevante for barnas muligheter til å forstå og nyttegjøre seg boka:

  1. 3 ½ – 4 ½ år
  2. 7-9 år
  3. Modal-alder 11 år

Den typiske desentreringsalderen er 3 ½ – 4 ½ år, hvor barna lærer å ta en annen persons perspektiv; til å begynne med på en konkret og enkel måte. Et tidlig utviklet 3 ½ års gammelt barn kan i noen tilfelle også ha nådd et moralsk nivå som typisk kjennetegner eldre førskolebarn. På dette nivået styres barnas atferd av overordnete moralske regler, hvorav «Du skal ikke gjøre noe slemt eller vondt mot andre» er den viktigste. Overordnete, moralske regler blir håndhevet av barna selv i barn-barn samspillet. De moralske reglene rir over sosiale konvensjoner som «Du skal ikke søle» eller «Du skal spise opp maten din», som er påbud innført og kontrollert av voksne, og som heller ikke blir håndhevet av barna selv.

 

I perioden mellom sju og ni år er barn spesielt opptatt av hva som er «rett» eller «galt». «Rett» og «galt» oppfattes på dette alderstrinnet konkret og bokstavelig. Forståelsen nyanseres og relateres til konteksten etter hvert som barna blir eldre, men dette skjer langsomt mens sterk rettferdighetssans typisk består ganske lenge; – om enn særlig knyttet til barnas egne interesser, ikke generelt.

 

Å forstå et annet menneskes personlighet er vanskelig. Vanligvis er barna elleve år gamle før de evner å gi en beskrivelse av en person de kjenner godt på samme måte som voksne gjør; før de for eksempel kan si at et annet barn «er sporty», «er en rotekopp» eller «er en bølle». Slike voksenlike personkarakteristikker bygger på kumulert erfaring med en bestemt person over lengre tid. Yngre barn er i hovedsak interessert i hva andre mennesker gjør, særlig sammen med eller mot dem selv. På spørsmål om hvordan et jevnaldrende barn er, svarer de gjerne: «Kari og jeg leker sammen hver dag. Hun er min beste venninne.» eller «Per dytter og lugger meg». Tilsvarende fokuserer de første personkarakteristikkene på hva den andre gjør mot dem selv; «Kari er snill», «Per er slem». Dette kan også småbarn si, helt ned i fire-fem års alderen. Det yngste barnet jeg har sett som viste en voksen forståelse av begrepet personlighet, var en sju-og-et- halvt år gammel gutt,  Men han var eksepsjonell.

 

Hvis Hannah er åtte år gammel, er hun en svært moden jente. I boka møter vi henne mens hun har en typisk åtteårings opptatthet av hva som er rett og galt og en sterk forståelse av at det er stygt å skade andre. På slutten av boka er hun nyansert, har moderert sine standpunkter og fått samme forståelse av andre mennesker som brorparten av elleveåringer oppnår.

 

Antropomorfisme og magi

Det synes å bli stadig vanligere at ting og dyr blir tillagt menneskelige egenskaper i bøker, fortellinger og filmer som er laget for barn. Dette mener jeg er en uheldig utvikling, selv om det ikke finnes noe belegg for at det skulle være skadelig. I de «gammeldagse» barnebøkene hadde fantasifigurene en funksjon som «hjelper», noe mange barn kunne kjenne seg personlig igjen i; som for eksempel i Knerten. Blåmagi har en slik funksjon og fungerer både som hjelper og motivator. Dette liker jeg godt, og man kan håpe på at barn som identifiserer seg med Hannah kan få mot og motivering i møtet med Blåmagi, slik som Hanna fikk. Det jeg misliker med antropomorfe beskrivelser av dyr, er at det trekkes et uvirkelig slør over dyr og dyrs atferd. Dyrene blir på «lissom» og blir deltakere i en «lissom-lek». Jeg skulle ønske at flere barn ble interessert i dyr på alvor og gjerne ble opptatt av etologi. Jeg synes at «Hannah, Blåmagi og den røde reven» bidrar til å trekke leserne mot en slik, og etter mitt syn ønskelig, interesse for dyr og dyrs atferd.

 

Hannah får også pågangsmot av møtet med alvene og deres tryllestøv. Dette synes jeg også er OK. Møtet med alvene driver historien framover, og alle trenger vi vel en opplevelse av at livet av og til er magisk. Men personlig er jeg irritert på den Fantasy bølgen som har skylt over oss. Fantasybaserte bøker, filmer og virtuelle rollespill preger etter hvert kulturbildet både for barn, ungdommer og voksne. Selv liker jeg Science fiction bedre enn Fantasy. Og jeg er både uinteressert i og sterkt i mot at viktige samfunnsmessige forhold, menneskelig samspill og utfordringer som mennesker møter, blir beskrevet som som det bare finnes i en «lissom»-verden.

 

Barn har godt av å lese god norsk

Det er en god ting at boka er skrevet på godt norsk. Håpet er selvsagt at dette kan påvirke både barnas lese- og skriveferdighet på en positiv måte. Nye skrivemåter tvinger seg uungåelig fram i meldinger fra mobilen og under chatting; både motivert av tidsøkonomiske og motemessige hensyn. Samme skriveform – har jeg blitt fortalt – preger også kommunikasjonen på sosiale media. Forhåpentlig blir barna språkkyndige nok til også bli interessert i god litteratur og i stand til å velge hvilken språkform de skal velge i ulike former for kommunikasjon.

 

Vennlig hilsen,

 

Harald Martinsen,

utviklingspsykolog, professor emeritus Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

Reklamer
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bestemødre for fred sin løpeseddel 10 januar 2018

Jeg er i Gambia, vestkysten i Afrika. Nyter sol og varme og kan ikke være med å dele bestemødre for fred sin siste løpeseddel i Strandgata i Florø, Derfor fikk jeg lyst til å legge den på bloggen min.

Jeg klarte ikke legge inn løpeseddelen slik den er med bilder, men jeg håper dere kan lese den likevel.

Det er nifst det som skjer med amerikanske soldaters tilstedeværelse i Norge.  «USAs Rygge-planer skal drøftes bak lukkede dører i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité. Denne uken ble det kjent at Rygge flystasjon i Østfold står oppført i den amerikanske kongressens 2018-budsjett med 10,3 millioner dollar… Hvorfor blir det behandlet bak lukkede dører? Hvorfor skal det ikke behandles i hele Stortinget? Angår det ikke hele befolkningen og kan det ikke være et brudd på baseerklæringen fra 1949?

Klassekampen, 28.12.17, Heidi Andersen

 

Del og lik .

 

10.01.2018

 

Bestemødre for fred spør:

 

har ikke det norske folket

 

 krav på å få vite hva som

 

 ble besluttet bak lukkede

 

 dører om Rygge som

 

USA-base?

 

Spionbasen

den ukjente historien om CIA og NSA i Norge

av Bård Wormdal

 

Hemmelig

 

Er det bare meg som hørte på P2 nyhetene den 20. desember kl. 23?

Da ble det sagt følgende:

USAs Rygge-planer skal drøftes bak lukkede dører i Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité. Denne uken ble det kjent at Rygge flystasjon i Østfold står oppført i den amerikanske kongressens 2018-budsjett med 10,3 millioner dollar.

Jeg hørte på nyhetene kl. 24 og hele neste dag for å få mer informasjon, men ikke et ord om saken. Hvorfor ble denne saken ikke grundig tatt opp og diskutert i NRK? På nettet kan man finne en del informasjon om saken,  og mest informasjon finnes i et intervju fra Moss Dagblad med Bjørnar Moxnes.  Da håper jeg at han får det ut i offentligheten.

Hvorfor blir det behandlet bak lukkede dører? Hvorfor skal det ikke behandles i hele Stortinget? Angår det ikke hele befolkningen og kan det ikke være et brudd på baseerklæringen fra 1949?

Klassekampen, 28.12.17, Heidi Andersen

 

 

Storkrig i vente?

 

US Marines klargjør til krig.

 

Øverstkommanderende for US Marines, general Robert Neller, besøkte forrige uke den amerikanske «rotasjonsstyrken» på Værnes. Der skal han, i følge nyhetsnettstedet military.com, ha minnet soldatene på hvorfor de er i Norge: «de» (russerne) følger med, og det er en storkrig i vente. Neller forsikret også om at dagens styrke på 300 soldater kan økes til 3000 over natten, skulle det bli nødvendig. Til VG har forsvarsdepartementet uttalt at «Dette var et internt, alliert møte» som det ikke er «naturlig at Forsvaret kommenterer».

Beslutningen om å utstasjonere US Marines i Norge har fra begynnelsen av vært preget av et betydelig demokratisk underskudd. Det var ingen åpen debatt i forkant av beslutningen, til tross for at den medfører et reelt brudd med norsk basepolitikk og en substansiell endring av norsk forsvarspolitikk, med ringvirkninger for det norsk-russiske naboforholdet.

 

Forsvarsdepartementet har siden konsekvent behandlet tilstede-værelsen av amerikanske soldater i Norge som en «ikke-sak», som om det ikke vil ha konsekvenser å legge seg på rygg for vår tids mest navlebeskuende og grenseløse militærmakt, som alltid setter egne interesser først.

Når forsvarsdepartementet finner det for godt å ikke kommentere på uttalelser fra det amerikanske forsvaret som omhandler bruken av norsk territorium til krigsformål, er det grunn til bekymring. Hvordan kan det ha seg at det amerikanske forsvaret omtaler Værnes som en mulig Europeisk hovedbase for US Marines, samtidig som forsvarsdepartementet snakker om en rotasjonsordning? På hvilken måte er det akseptabelt for norske politikere, og ikke verdt å kommentere, at lederen for den amerikanske marinen maner til krig med vårt naboland, på norsk jord? All den tid forsvarsdepartementet ikke tar tydelig avstand fra ideen om en amerikansk base i Norge og USAs våte drøm om konfrontasjon med Russland, er det grunn til å forberede seg på en fremtid der vi får begge deler. Forsvarsministeren må komme på banen – nå.

Klassekampen, 30.12.17,

Victoria Tømmeraas Berg, statsviter

 

 

 

 

 

 

Vakna, Noreg!

 

I norsk tryggleikspolitikk er vi no vitne til to alvorlege utviklingstrekk. Det eine gjeld Trump-regimet i USA, det andre vår eigen tryggleiks- og

militærpolitikk. Kombinasjonen av dei  to er i ferd med å nå eit så kritisk

punkt at alarmen bør gå.

 

Summert opp om USA sitt nye andlet: Trump sitt «USA først» byrjar å syna

seg, så vel i utanrikspolitikken som internt. Nøkkelorda er

atomvåpenkapplaup, konfrontasjon med andre stormakter – mellom dei

Russland – FN/Jerusalem-problematikken, og ei skattereform med sterk omfordeling til dei rike.

 

Midt i dette har USA ei offentleg gjeld på 20 billionar dollar. Det syner at

langt meir enn heile USA si samla økonomiske støtte til venlege regime, og FN, går føre seg med lånte pengar. USA er på konkursens rand. I ein slik

situasjon må respekten for dollaren baserast på noko anna og meir bastant enn berre sivil økonomisk makt.

 

Så er vi i Noreg : I situasjonen skildra ovanfor har vi nyleg forlenga

stasjoneringa av amerikanske kommandosoldatar i Trøndelag. Her har USA òg eit stort våpenlager. Ved eit førjulsbesøk til soldatane har ein firestjerners USA-general sagt at dei må førebu seg på krig. Ein av offiserane hans la til at om det trongst kunne 3000 fleire soldatar koma over natta. Stats- og utanriksminister forsikrar oss framleis om at det ikkje er snakk om basar for utanlandske makter på norsk jord.

 

 

Jagerfly: USA skal lage en installasjon for å kunne reagere hurtig med Nato-jagerfly på Rygge. Foreløpig har amerikanerne bevilget rundt 90 millioner kroner til prosjektet.

Foto: Patrik Eian Fjeldstad

 

 

 

 Andre aktørar, seinast ein leiarskribent i VG, har fått det travelt med å fortelja oss om at vi ikkje treng å ta generalen sine utsegn så alvorleg.

Radarovervakingsanlegget i Vardø er under oppgradering og er òg laga slik

at det kan rapportera direkte til USA. Noko liknande kan datasystemet i dei

fire nye F-35 flya, som etter kvart skal aukast til 52. Rygge skal tena som depot og til vedlikehald, kanskje òg for den europeiske luftflåten av

F-35.

Selskapet AIM Norway forhandlar no med leverandørane om finansiering.

Forsvarsministeren framhevar dei positive verknadane for den nasjonale forsvarsindustrielle strategien. Etter det ein forstår, har saka nådd fram til den utvida utanriks- og forsvarskomitéen, jamfør innlegget av Heidi Andersen i Klassekampen 28. desember.

 

Om den norske statsministeren kjem til å drøfta saka under sitt komande besøk hjå den amerikanske presidenten veit vi ikkje. Det vi derimot veit, er at den norske våpenindustrien siste året har hatt stor framgang, mest av alt ved sal av gruppe A-våpen til Emirata sin USA-støtta krig i Jemen. President

Eisenhower sitt militærindustrielle kompleks er «back in the saddle again».

 

 

10.01-2018

 

 

I samspel med Nato/USA har vi òg styrkar i Baltikum og ulike stader i Midt-Austen og vi forlenger vårt militære engasjement i Afghanistan. Til slutt: Vi har gått imot FN sitt framlegg om forbod mot atomvåpen, statsministeren og andre snakkar ned siste fredsprisen, og vår tidlegare statsminister skal halda fram to år til som generalsekretær i Nato.

 

Det som no går føre seg, får stats-, utanriks- og forsvarsminister kalla kva

dei vil, til dømes «avskrekking». Sanninga er at for alle praktiske føremål er vi no i ferd med å bli USA sitt nordlege bruhovud ved ein eventuell væpna konflikt mellom atommaktene USA og Russland. Ein slik konflikt treng ikkje starta her nord. Startar han i Midtausten, Ukraina eller i dei baltiske statane vil nordflanken uunngåeleg bli trekt inn. Samstundes som Trump-regimet

kjem med ulike drakoniske utspel – seinast reduksjon i USA sin FN-

kontingent – er vi no med på å forsterka spenninga mellom USA og

Russland. Det som før var gangbar norsk tryggleiks-politikk er i ferd med å bli vår største tryggleiksrisiko.

Det avskrekkar meg.

Klassekampen, 02.01.2018,

Vidar Lehmann

 

 

Alternativet:

 

 

Omskolering til fred!

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

21 september er FNs internasjonale fredsdag, høstjevdøgn (deledagen) og IKFF.

4 fugler

21.september er FN sin internasjonale dag for fred. Fredsarbeid, forsvar, sikkerhet og utenrikspolitikk har vært fraværende i valgkampen, selv om dette er emner som mange er opptatt av og som er av stor betydning for landet vårt og verden rundt oss. IKFF Florø har invitert Liss Schanke, lederen i WILPF Norge, IKFF til å holde en innledning som forhåpentlig vil sette samtalene og diskusjonen i gang.

Vi håper derfor at mange kommer til vårt kafemøte på Flora Folkebibliotek slik at vi kan få en god samtale i gang på dette feltet.

Det er også en fin dag for alle å reflektere over hva fredsarbeid innebærer både privat, i nærmeste krets, i landet og verden.

 

22.september er høstjevndøgn. Solen skinner like lenge natt og dag over hele kloden. Likt for alle! Noen har kalt den for deledagen. Tenk om ressurser og tilgang til alt vi trenger hadde vært likt fordelt over hele kloden. Da hadde det vært fred da.

 

WILPF Norge, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, IKFF har jobbet for å bekjempe militarismen, investere i fred og styrke multilateralt arbeid i 102 år.

I 1915, etter at den første verdenskrig hadde startet, kom det innbydelse til Norge fra nederlandske kvinner om å delta i en fredskongress av krigførende og nøytrale lands kvinner.

Kongressen i Haag hadde sitt utspring fra den internasjonale suffragettealliansen som var en veletablert organisasjon med et sterkt pasifistisk lederskap.

10 uker etter det første initiativet ble kongressen avholdt. 1136 kvinner fra 12 land møttes. Uten dagens kommunikasjon på e-post og mobil, virker det nesten utrolig at de klarte å samle så mange så fort og i en så vanskelig tid.

De ville lage en internasjonal kongress av og for kvinner for å protestere mot krig og for å foreslå skritt som kan føre til at krig blir umulig.

For deler av verdenspressen og folkemeningen var målene for denne kongressen latterlige eller beklagelige. Kvinnene ble kalt naive og tåpelige, innblandende og dårlig informerte og uansvarlig feminine- på samme tid som de ble kalt frekt ukvinnelige.

Hørt kritikken før?

Kongressen vedtok 20 resolusjoner og et program for varig og rettferdig fred, et program som dannet grunnlaget for videre fredsarbeid. « International Committee of women for permanent peace- ICWPP ble etablert. Det ble senere til Women`s International League for Peace and Freedom. WILPF. På norsk: Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.

Mannlige fredsaktivistmiljøer gikk under jorden eller opphørte å eksistere da krigen brøt ut, ettersom de risikerte fengsling og forfølgelse. Kvinnene møtte større toleranse. Det hadde sammenheng med den tidens kvinnesyn. Kvinner var «politisk ufarlige».

At WILPF skulle bli over 100 år, var det vel ingen av de kvinnene som møttes i Haag som kunne tenke seg. Ikke fordi organisasjonen ikke var sterk nok, men de trodde den skulle bli unødvendig. De mente at dersom de fikk spredd tilstrekkelig informasjon om krigens redsler og vanvittige misbruk av resurser ville enhver skjønne det ALFRED NOBEL sa. «Det burde og kunne snart være et tilbakelagt stadium at stater kollektivt forplikter seg til å angripe en angriper …»

Den norske seksjonen WILPF Norge, har vært med helt fra starten av. To av våre internasjonale presidenter har vært tildelt Nobels fredspris og organisasjonen har vært nominert til prisen.

Bare for å nevne en liten sak i vårt lange arbeid: WILPF Tyskland foreslår i 1926 for republikkens regjering om å utvise en østerisk statsborger. Begrunnelsen for utvisningen var at han drev farlig politisk virksomhet. Navnet var Adolf Hitler.

WILPF International er nå representert på alle kontinenter og ca 40 land er foreløpig medlem. Vi har hovedkontor i Geneve og et kontor i NewYork som har fokus på vår oppgave i FN der vi har rådgivende status.

«Kvinners makt kan stoppe krig» var tittelen på 100-års markeringen for WILPF i Haag i april 2015.

Ca 1000 kvinner fra alle kontinenter var enige om at krig aldri fører til fred og at utgiftene til det militære kompleks overgår all saklig fornuft.

«Å avskaffe krig er mulig. Det er like mulig som avskaffelse av slaveriet.» sa Paul Oestricher (1896-1981)

Når vi i dag leser om slaveri og apartheid vil de aller fleste gremmes over at det virkelig har vært slik. Jeg håper at vi syns at nasjoners krigføring mot andre nasjoner kan virke like absurd i fremtiden.

Fritjof Nansen sa i 1922: «krig skyldes menneskets vilje, ikke naturkatastrofe»

Det kan vi absolutt gjøre noe med, og det må vi.

I April 2015 var Johan Galtung på Litteraturhuset i Bergen. «Krig er kollektivt organisert mord for å oppnå politiske mål. Det dreier seg om helt vanlige mord, i tillegg til å ødelegge eiendom.»

Norge har vært med på slike i andre nasjoner i de siste årene, og de politiske motivene/målene kan diskuteres.

Kilder:

«Fredsarbeid gjennom 100 år» Margrethe Kvam Thingstad, visepresident i WILPF International

70 år for fred, Dagny Skauge, IKFF 1985

http://www.wilpf.org

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hva er det NATO vil?

Det har vært store demontrasjoner  16 september mot  NATO øvelsen Aurora 17 i Gøteborg. NATO planlegger ny storøvelse i MidtNorge : Trident Juncture med 35000 soldater pluss kjøretøy, fly og skip.

Tror de virkelig at disse krigsøvelsene er med på å skape fred?

Avskrekking og provokasjon er nærmere, men må vi det? Kan vi ikke heller sette inn masse resurser for å jobbe for fred? dialog og kontakt.

De fleste jeg snakker med, tror at NATO er en nødvendig forsvars allianse som skal hindre oss i å bli angrepet og hjelpe oss om vi blir det.

Slik var intensjonen da NATO ble opprettet i 1947. Hensikten var å bygge en vestlig militær forsvarsallianse mot det som ble oppfattet som en truende, ekspansiv kommunisme fra Sovjetsamveldet.

I 1955 opprettet Sovjetsamveldet Warszawapakten med land i Øst-Europa. Mistilliten mellom øst og vest vokste og den kalde krigen var et faktum.

Da Sovjetsamveldet ble oppløst, ble Warszawapakten lagt ned i 1991. Ikke NATO!  Istedenfor å legge ned, utviklet man et nytt konsept som åpnet for intervenering utenfor eget område, såkalt forebyggende uten å være angrepet, og heller ikke nødvendigvis med Sikkerhetsrådets godkjenning.

Dette ble formalisert som ny NATO «out-of-area» strategi i 1999.

Siden den gang har Norge vært med i krig 8 ganger. Fremdeles kaller vi oss en fredsnasjon, men det rykte har vel etter hvert blitt temmelig frynsete.

NATO sin militært øverstkommanderende er alltid en firestjerners amerikansk general!! ( SACEUR)

Generalsekretæren er alltid europeisk.

Hva sier dette deg?

Jeg ønsker ikke at Norge skal være med på amerikansk utenrikspolitikk! Vi må komme oss vekk fra dette.

På grunn av NATO var Norge ikke med da et flertall (122) av FNs medlemsland vedtok å forby atomvåpen.

NATO påberoper seg retten til å bruke atomvåpen først, altså uten å være angrepet med atomvåpen. Det minner lite om en forsvarsallianse, eller mener de at angrep er det beste forsvar?

Norge skal bruke 82 milliarder kroner på nye kampfly: F-35. Det er fly som er spesielt egnet til bombeoppdrag utenlands, MEN vi har ikke råd til jet ambulansefly stasjonert i Nord-Norge.

330 US marines har fått base på Værnes. Dette er et totalt brudd med det som i to generasjoner har vært norsk basepolitikk. «ingen fremmede baser på norsk jord i fredstid».

Og hva er dette ledd i? Hva er under planlegging? Mer enn krigsøvelsen Aurora i september 2017? Den største krigsøvelsen etter den kalde krigen.

 Store deler av Sverige blir øvingsplass og 20 000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge skal delta. Samlet kostnad for øvelsen er 583 millioner svenske kroner.

Sverige er enda ikke medlem av NATO, men i 2015 inngikk den svenske riksdagen vertslandsavtale med NATO. Avtalen innebærer at NATO kan stasjonere tropper og personell på svensk jord hvis Sverige ber om det. Det er denne vertslandsavtalen som gjør Aurora-øvelsen mulig.

Den svenske forsvarsmakten har ikke fått garantier fra USA om at de ikke vil ta med atomvåpen.

Jeg grøsser!

De fleste ønsker fred. Da må en arbeide for fred og en fredskultur, ikke ruste opp og øve på krig.

 

 

Fakta opplysninger fra

Internationalt Peace Burau

Wikipedia

Norges fredskontor

Organisasjonen Stopp NATO

IKFF ( WILPF Norge)

Og flere avisartikler

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

BACKWAY to Europa

Jeg er i Florø og bor i et lite hus like ved sjøen. I dag er det helt stille på sjøen og alle båtene som drar forbi er solide og sjødyktige. Det er ikke de båtene som legger ut fra Libya overfylte av desperate og håpefulle afrikanere og fra folk fra midtøsten.

Jeg har nettopp spist bacon og egg til frokost, men tenkte et øyeblikk på de som ikke får frokost hver dag.

Er det rart at de prøver å finne en bedre virkelighet? De vet ikke hvordan vi behandler såkalt illegale flyktninger. De tror de reiser til land som flyter av melk og honning, forståelse og omsorg.

Bildet jeg legger ut, fant jeg på http://www.maafanta.com men jeg fant ikke e-post adressen så jeg kunne be om tillatelse.

Jeg skrev et innlegg som sto på trykk i Firdaposten 7.juni 2016. Legger det ved her:

Roten til ondt.

De siste ulykkene utenfor kysten av Libya har vært opprørende.

Flere båter med flyktninger kantret nå i mai 2016 og rundt 100 mennesker druknet. Alle var afrikanere og det sies at 10 %  av de som var om bord, var fra Gambia. Jeg kjenner knyttneven i magen og får tårer i øynene.

Jeg har et nært forhold til Gambia. Noen ganger omtaler jeg det som mitt andre hjemland.

Hva er det som får folk til å flykte? Vi vet det! Krig, nød, fattigdom, despotiske herskere og klimaforandringer.

Vi hjelper noen flyktninger. Vi har kvoter. Noen klarer seg bra. De klarer å sette rot i sitt nye land, andre ikke.

Hva gjør vi med årsaken til at folk flykter? Er det ikke her den største hjelpen bør settes inn?

Det er krig i Syria. Folk flykter. Hva gjør vi? Vi sender millitær «hjelp» og skaper flere flyktninger!

Siden 1990 har Norge deltatt i 8 kriger.  (6. mars 2015 av Hedda Bryn Langemyr i Meninger )

Vi er blant de som eksporterer mest våpen i verden i forhold til folketall. Norge støtter opp om krig. Vi er med på å skape flyktninger.

De fleste ønsker fred, men det er umulig å krige seg til fred. Vi vet det også.

Vi lærer som barn at vi ikke skal slå og ikke slå tilbake. Hvorfor kan verdenspolitikerne oppføre seg annerledes? Hvilken grunnleggende læring mangler de der? Eller hva er de egentlig ute etter? Det kan ikke være fred.

I Afrika er det flere fattige land med despotiske herskere. Hvor sender vi våre bistandspenger?  Sendes de til regjeringene, er jeg redd de forsvinner i privat forbruk og beskyttelse til herskerne.

Det er mange organisasjoner i fattige land som jobber for å minske fattigdom og gi øket støtte til utdannelse i fattige land. De burde få støtte.

I krigsherjede land finnes flere grupper som jobber for dialog og ikkevold. De trenger støtte,  hjelp og oppmerksomhet..

Vi trenger et stort mannskap med fredsforskere og eksperter på ikkevold og konfliktløsing som vi kan sende til land som trenger hjelp. Ikke militær innblanding.

 

bilde bw

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Vold avler vold

1_mai_'14_

2 mai 2016 sa statsminister Solberg at vi skulle bidra med å bekjempe Isil militært og at vi skulle sende 60 soldater for å hjelpe til med å trene opp, gi rådgiving og operativ støtte til syriske grupper som kjemper mot ISIL.

ER DET HJELP? Jeg skriker det ut. HJELP?
Har vi ikke lært? Vold avler vold. Krig mot terror skaper mer terror!

Det er tydelig at vi trenger et sterkt Fredsdepartement som kan samle eksperter som kan gi trening i ikke-voldelig konfliktdemping og løsning på alle nivå..også i møte med ISIL.
I BT sa oberstløytnant Tormod Heier allerede 15 september 2014 at militær makt er en kortsiktig løsning. Den beste løsningen er å få ISIL til å fremstå som en samlet politisk enhet som en kan starte en politisk dialog med.

Flere som nå er ISIL krigere fikk vestlig trening og skiftet senere side.

Norge som fredsnasjon er på feil kurs!!

Hva skal vi gjøre for å snu og for å granske de feilene vi gjorde når Norge slapp bomber over Libya?
Hva skal vi gjøre for å stoppe våpeneksporten, i hvert fall til diktaturstater?

Jeg er helt enig når statsministeren sa at vi må delta aktivt, men militær «hjelp» er jeg fullstendig uenig med.

Hvordan kan vi tro at militærhjelp skaper fred?
Noe må gjøres annerledes! Vi trenger et Fredsdepartement som kan samle eksperter til forebygging av krig og kan utvikle metoder for ikke voldelig konflikthåndtering.

Grete Belinda Solberg Barton
Medlem av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, WILPF,Norge og MDG

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Vi trenger mer feminisme i fredspolitikken

 

Hurra for kvinnedagen!Bergen-31.-oktbober-1024x607

Stadig vekk viser feminisme seg å være en sak for alle, både for kvinner og menn.

Opp gjennom historien har feminisme vist seg å være nødvendig, viktig og grensesprengende. Noen ganger har det foregått med kamp, og en har vunnet til tross for stor motstand. som f. eks. suffragettene i England som kjempet for stemmerett for 100 år siden.

Fortsatt i 2016 er ikke kvinner godt nok representert i de posisjoner som gir makt, frihet og innflytelse, i følge Hege Skjeies nyeste utreding.

FN sin Resolusjon 1325 fra 2000 oppfordrer alle medlemsland i FN å sikre økt representasjon av kvinner på alle nivå der beslutninger tas, dvs. ved nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner som skal hindre, styre og løse konflikter.

Dette er en viktig resolusjon men ansvaret for at den blir iverksatt ligger hos de nasjonale regjeringer og stater.

Det finnes forskning som viser at fredsprosessen som inkluderer kvinner er mer fremgangsrike og at samfunn der likestillingen er kommet lengst også er mindre voldelige.

Da Margot Wallstøm tiltrådde som utenriksminister i Sverige i 2014,ville hun innføre hun feministisk utenrikspolitikk.

Det er ikke mindre enn en liten revolusjon.

Før Margot Wallstrøm ble utenriksminister hadde hun lang fartstid både som aktivist og i politikken. I 2010 til 2012 var hun FN s generalsekretærs sin spesialutsending  i spørsmål som angår konfliktrelatert seksuell vold.

 

Mye av tanken på å lansere en feministisk utenrikspolitikk kom fra alt det grusomme hun hadde sett og opplevd som FN representant. Om hvordan kvinner systematisk utsettes for seksuell vold i i verdenskonflikter og hvordan gjenoppbyggingen um uliggjøres av at kvinner holdes utenfor.

Hovedpunktene i Svenske regjeringens Utenriksdeklarasjon fra april 2015lyder:

«Nå formes en feministisk utenrikspolitikk, som har som formål å motvirke diskriminering av kvinner, forbedre kvinners stilling samt bidra til fred og utvikling. Kvinners deltakelse i beslutningsprosesser skal styrkes i såvel land i konflikt som der gjenoppbygging pågår. På denne måten blir også våre samfunns holdbarhet styrket.»

videre lanserte hun tre hovedområder som man må jobbe med. Rettigheter, representasjon og ressurser.

Margot Wallstrøm nektet blant annet å forlenge våpenavtalen med Saudi Arabia. Hun hadde tidligere kritisert Saudi-Arabias behandling av kvinner.

Vår søster organisasjon i Sverige, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet har fått plass i Wallströms nyopprettede “folkrätts- och nedrustningsdelegation”.

Vi bør lære av Sverige og de nordiske landene bør stå sammen.

Det er utrolig at vi som kaller oss fredsnasjon selger våpen til Saudia Arabia og andre diktaturstater.

Det skal diskuteres i stortinget i mars. Jeg håper inderlig at vi oppfører oss som folk som vil fred og ikke vil tjene penger på våpensalg uansett hvem vi selger til. Norge virker i den saken redd at hvis vi ikke selger våpen så går det ut over andre handelsavtaler.

Vi bruker fine ord om forsvar, men realitetene viser oss blod og død, ruiner og ødelagt jord og flyktninger.

Siden 1990 har vi deltatt 8 ganger i krig, og vi var ett av de landene som bombet mest i Libya.

Det er på høy tid å tenke nytt rundt utenriks og sikkerhetspolitikken vår.

Verdens samlede produksjon av våpen og
forbruk av militært utstyr er på et nivå hvor det er tydelig at mer våpenbasert forsvar ikke gjør oss tryggere, snarere tvert imot utrygge.

20.000 barn dør av sult hver dag, og det vi bruker av resurser på våpen, kunne ha reddet alle barna og gitt dem skolegang. Det er et vanvidd som må stanses.
En feministisk forsvarspolitikk vil kvitte seg med den tradisjonelle sikkerhetspolitikken basert på maskuline, militære prinsipper og isteden fokusere på fred gjennom nedrustning, ikkevoldelig konfliktløsning, bygging av fredskultur som motvekt til den militære forsvarskulturen samt fredsundervisning for barn og folk i alle land. Å skape fred krever fredsarbeid. NÅ!

 

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar